Grunnleggende om høydemålere

QNH, QNE og QFE: tre høydereferanser

En barometrisk høydemåler måler lufttrykket. Det valgte referansetrykket bestemmer betydningen av tallet den viser. Paraglideren er på nøyaktig samme sted – bare betydningen av visningen endres.

QNH = Høyde over havnivå QFE = Høyde over flyplassen QNE / STD = trykkhøyde; som FL i enheter på 100 ft

Hvor er null?

QNH og QFE er trykkinnstillinger på høydemåleren. Ved QNE stilles høydemåleren på STD 1013.25 hPa. Alle tre visningene bruker samme trykksensor, men ulike vertikale referanser.

QNH angir høyde i forhold til havets middelnivå En paragliderpilot henger under en rød skjerm over en flyplass som ligger over havnivå. En blå pil måler fra havets middelnivå til piloten. MSL / hav Høyde over MSL Flyplass
QNH

Referanse til havets middelnivå

Lokalt trykk som matematisk er redusert til havets middelnivå. På et startsted eller en flyplass viser høydemåleren omtrent stedets publiserte høyde.

Husk på: “Hvor høyt er jeg over havet?” – barometrisk høyde over MSL.

QFE setter flyplassen til null En paragliderpilot henger under en rød skjerm. En grønn pil måler fra flyplassen som ligger over havnivå, til piloten; flyplassens referansenivå er merket null meter. Høyde over flyplassen 0 m ved høydereferansenivået
QFE

Flyplassreferanse

Målt trykk ved et fastsatt referansenivå på stedet, vanligvis en flyplass eller baneterskel. Et variometer kan på samme måte bruke et startsted som nullpunkt.

Husk på: “Hvor høyt er jeg over dette stedet?” – ikke over det skiftende terrenget under meg.

QNE bruker det faste standardtrykket En paragliderpilot henger under en rød skjerm på en av flere skjematisk viste trykkflater over et fjellandskap. STD 1013.25 hPa felles trykkreferanse Flygenivå
QNE / STD

Standardtrykkreferanse

Når den faste innstillingen er STD 1013.25 hPa, viser høydemåleren QNE-trykkhøyde. En visning på 6500 ft tilsvarer for eksempel FL 65.

Husk på: “Hvilken felles trykkflate bruker jeg?” – ikke automatisk høyde over havet eller bakken.

QNH → Høydeover MSL
QFE → Høydeover flyplassens høydereferansenivå
QNE → Flygenivåtrykkhøyde ved STD

Samme flyplass, tre visninger

Flyplassens høyde er 600 m MSL, og lokalt QNH på flyplassen er 1000 hPa. Instrumentet forblir på bakken; bare trykkinnstillingen endres.

Flyplass: 600 m MSL Forenklet ISA-eksempel
Tre høydemålervisninger på samme flyplass Med QNH innstilt viser instrumentet omtrent 600 meter, med QFE null meter og med standardtrykk en trykkhøyde på omtrent 710 meter. QNH 600 m 1000 hPa QFE 0 m ≈ 931 hPa QNE / STD ≈ 710 m 1013.25 hPa
Sveip sidelengs for QFE og QNE
Paraglideren har ikke beveget seg. En høyere trykkinnstilling gir en høyere indikasjon.
QNH 993 hPa ≈ 832 m QNH Fra 1000 m QNE
Startverdi 1000 m QNE STD 1013.25
QNH 1033 hPa ≈ 1164 m QNH Fra 1000 m QNE
h(QNH) ≈ h(QNE) + (QNH − 1013.25) × 8.3 m/hPa

Tommelfingerregel for endringen i høydemålerens visning. Den nøyaktige ISA-omregningen varierer litt med høyden. Den faktiske temperaturen påvirker forskjellen mellom vist barometrisk høyde og sann geometrisk høyde.

Hvorfor QNE/STD er viktig for vertikal atskillelse

Lokalt QNH endres med været, tiden og stedet. Over overgangslaget bruker derfor alle STD 1013.25 hPa: FL 70, FL 80 eller FL 90 betegner da de samme standardiserte trykkflatene for alle luftfartøy. Denne felles skalaen gjør planlagt vertikal avstand mulig.

QNH, overgangslaget og QNE med paraglidere Under overgangshøyden flyr man i høyder basert på lokalt QNH. Trykkinnstillingen endres i overgangslaget. Fra overgangsnivået og oppover bruker alle standardtrykk og dermed felles flygenivåer. QNE / STD STD: 1013.25 hPa FL 110 FL 100 Overgangsnivå (TL) Nedstigning: STD → QNH Overgangslag Buffer mellom høyder og flygenivåer Overgangshøyde (TA) Stigning: QNH → STD QNH Lokalt trykk · høyde over MSL MSL
To paraglidere på ulike flygenivåer: begge bruker samme trykkskala, slik at den vertikale avstanden mellom dem forblir entydig.

Stigning: QNH → STD

Inntil du når overgangshøyden (TA), skal du bruke QNH og angi nivået som en høyde. Ved stigning gjennom TA stiller du inn 1013.25 hPa; over den bruker du flygenivåer.

Overgangslaget

Det ligger mellom TA og overgangsnivået (TL), det laveste brukbare flygenivået. TL følger gjeldende QNH. Etter EU-prosedyrer er det minst en nominell avstand på 1000 ft mellom trafikk ved TA og TL.

Nedstigning: STD → QNH

Bruk standardtrykk og flygenivåer ned til TL. Ved nedstigning gjennom TL stiller du inn gjeldende QNH; under det bruker du høyder.

Er ikke kollisjonsbeskyttelse i seg selv: QNE/STD gir samme vertikale skala. Sikker atskillelse krever også riktige innstillinger og instrumenter som fungerer, overholdelse av klareringer og regler, utkikk og – der det tilbys – ATC og kollisjonsvarslingssystemer.

Publiserte overgangshøyder og lokale prosedyrer varierer. Gjeldende kart, AIP og klareringer har alltid forrang.

Hva lagres i en IGC-fil?

En IGC B-post har separate felt for GNSS-høyde og ICAO-ISA-trykkhøyde. Ifølge FAI-spesifikasjonen refererer hvert posisjonspunkt fortsatt til 1013.25 hPa – selv om variometeret i cockpiten viser QNH, eller en annen høydemålerinnstilling logges separat.

Ett fast høydereferansenivå for rådata

QNH endres kontinuerlig. Det faste ISA-referansenivået gjør trykkhøyder fra ulike steder og tidspunkter nominelt sammenlignbare og mulige å kalibrere.

Uavhengig av visningen

Variometerinnstillingen kan endre instrumentets visning, men må ikke endre standardtrykkhøyden som logges ved hvert posisjonspunkt.

Kan gjenskapes senere

Med utgangspunkt i målingens uendrede referansenivå kan analysen senere modellere en QNH-linje ved hjelp av værdata som er tilpasset i både tid og rom.

I flyoperasjoner en felles skala for flygenivåer og vertikal atskillelse
I IGC-filen et felles høydereferansenivå for registrering og analyse
I analyseverktøyet: QNE-linjen viser den loggede rå standardtrykkhøyden. QNH-linjen modelleres fra værdata og tilpasses i tillegg, der det er tilgjengelig, til en terreng- eller GNSS-høydereferanse som er kontrollert for plausibilitet. QFE er en lokal cockpitreferanse og er ikke nødvendig for luftromsanalyse av IGC-data. IGC-feltet for trykkhøyde beviser ikke at piloten valgte STD på displayet.
Hvorfor stemmer ikke GPS- og QNH-linjene alltid overens?

GNSS og trykksensoren måler på ulike måter og bruker ulike referanser. Sensoravvik, værmodellen, temperaturen og GNSS-høydereferansenivået har også betydning. Små eller merkbare forskjeller er derfor mulige uten at noen av linjene bare er “feil”.

Hvilken innstilling passer til hvilket publisert nivå?

Det avgjørende er betegnelsen som er knyttet til nivået. Gjeldende nasjonale prosedyrer og publisert luftfartsinformasjon har alltid forrang.

AMSL / MSL → QNH

For høyde over havets middelnivå og terreng- eller luftromshøyder som er publisert med denne referansen.

Over flyplassen → QFE

Når høyde over flyplassens eller baneterskelens referansenivå uttrykkelig kreves. QFE er ikke den kontinuerlig skiftende høyden over bakken.

FL → QNE / STD

For flygenivåer med standardtrykk 1013.25 hPa, vanligvis over overgangsnivået.

Viktig med QFE: En indikasjon på 500 m betyr 500 m over det valgte høydereferansenivået for flyplassen. Det betyr ikke automatisk 500 m over terrenget rett under deg.
Er QNH-høyden den sanne geometriske høyden?

Ikke helt. Trykkhøydemålere bruker en modell av standardatmosfæren. I luft som er kaldere enn i ISA, er den sanne høyden over QNH-referansenivået vanligvis lavere enn den viste høyden. QNH gir en felles barometrisk MSL-referanse, men fjerner ikke temperaturfeil, instrumentfeil eller feil i værmodellen.

Kilder og videre lesing

Denne veiledningen forklarer visning og analyse etter flyging. Den erstatter ikke flyforberedelser, AIP, NOTAM, værbriefing eller obligatoriske prosedyrer for innstilling av høydemåleren.

Norsk